Dag 6 på sykehuset

I dag har det vært en tøff dag!

Det har vært bare Lillebror og meg. Storebror har reist til pappan og Bjarne kjørte Storesøster til flyplassen i dag tidlig å måtte etterpå hjem til seg.

Lillebror våknet i sjutiden og var skrekkelig tørst. Han gråt og pekte bort på bordet der flasken har pleid å stå. I en time satt han i sengen ilag med meg og bare var ulykkelig før sykepleieren kom inn. Vi begynte sånn smått å klargjøre til operasjon. Hun skiftet på sengen mens jeg skiftet på Lillebror og tok temp. Den var på 38.4,  det var ikke så ille.

Mens vi venter.....

Nærmere 09.00 fikk vi beskjed om at det var klart. Han fikk dosen sin med midazolam og en portør kom like etter på å fulgte oss opp.

Dem valgte å bruke maske til innsovning i dag også siden det ikke var noe IV tilgang. Han fikk sitte i fanget mitt frem til han nesten sovnet, så la dem han opp på benken.

Jeg fikk stå ved siden av å holde i den lille hånden i det en tåre triller ned et barne kinn.

Like etterpå sovnet han og denne gangen strittet han nesten ikke imot. Er du sliten lille kriger?

Jeg gikk ned for å vente, fikk i meg litt frokost, og venter... Denne gangen syns jeg dem brukte så langt tid. – Dette kan ikke være noe godt tegn, tenker jeg for meg selv. Må dem transplantere? Er det gått infeksjon i såret? Jeg fortalte dem jo at det var ganske vondt lukt fra bandasjene, hva hvis det er skikkelig infisert?

Tankene surrer rundt i hodet mens timen og minuttene går, kl 10.29 ringer telefonen, jeg kan komme opp.

I det jeg kommer inn på intensiven står intensivsykepleieren og anestesisykepleieren å venter på meg. –Han trenger deg nå, sier dem.

Jeg blir jeg vist inn på et rom på intensiven, Lillebror gråter. Han er tydelig påvirket av alle medikamentene og virker veldig ulykkelig. Jeg prøver å trøste, men det er akkurat som en uro i kroppen hans som han ikke klarer å styre over.

Til slutt får jeg ta han opp og han får sitte i fanget hos meg. Han er fortsatt veldig ulykkelig og vrir seg frem og tilbake. – Jeg tror han er veldig tørst, sier jeg til sykepleieren. Hun henter vann som han sluker i seg, helt desperat. Han får en is som han til slutt klarer å godta å spise, men er fortsatt virkelig utilpass. Han hyler, gråter og står i bru. Han er sint og han er lei seg. Jeg kjenner jeg blir veldig fortvilet, den følelsen når du ikke klare å trøste ditt eget barn. Det gjør så vondt.

Jeg går rundt i rommet med gutten på hoften, vugger og prøver å synge. Det er ingen ting som hjelper!

Etter en time har han klart å vri av seg bandasjene og vi blir sendt ned for å få satt dem på igjen.

Like ulykkelig prøver jeg å gi han mat for å se om det hjelper. Mellom flyvende brødskiver får han i seg kanskje en halv brødskive, men drikker godt. Lillebror gnir seg i øynene, det er ingen tvil om at han fortsatt er groggy og veldig trøtt.

Etter å ha turnet rundt i sengen og til sammen holdt på i tre timer, sovner han endelig. Det må ha vært godt for han.

Det var hvert fall utrolig godt for meg. Det å føle at en ikke strekker til, og uansett hva du gjør så hjelper det ikke, det er helt grusomt!

Legen kommer innom på visitt og kan fortelle at det alt i alt ser bra ut, men det har utviklet seg. Det er tre områder som er dypere en ellers, men dem er ennå ikke så store. Hvis det forblir som dette vil dem slippe å gjøre noe. Da vil huden rundt legge seg over, men hvis dem vokser seg sammen så må dem transplantere. Og igjen må vi bare vente.....

Han skal opp igjen på onsdag og det han kunne si nå var at han måtte opp en gang til etter det. Jeg kunne belage meg på hvert fall en uke og meget sannsynlig to, sånn nå i første omgang.

Nå på ettermiddagen kom feberen tilbake. Vi sovnet sammen og våkner i det sykepleieren kommer inn for å høre hvordan det går. Jeg kjenner han er glovarm igjen og ser at han er veldig slapp. Temperaturen var på 40.8, ikke rart han er slapp.

Han får ibux, paracet og klø dempende. Det har tydeligvis fungert, nå ligger han å hikker i sengen sin. Heldigvis virker det nå som at han har det bedre, på tross i alt, selv om han er våken så er han rolig.

Med det ønsker vi deg en riktig god natt <3