Halvveis i svime kjører jeg fra Drammen ca 6.30. Toril og Lars tilbydde seg at dem to største kunne være der utover dagen slik at dem slapp å stå så tidlig opp, det var nok lurt, tusen takk!
Jeg sendte en melding til Bjarne slik at han kunne svare når dem var våknet. Det gjorde han og det var bra, et godt stykke nedover E- 18 var jeg så trøtt som en dupp. Det var virkelig så ille at jeg vurderte å stoppe å ta et kvarter, men Bjarne hadde jo et møte å rekke. Heldigvis våknet dem til og jeg kunne ringe å snakke i handsfree mens jeg kjørte nedover. Lillebror hadde fortsatt feber og det begynte å se mørkt ut for sykehus permisjon.
Jeg sendte en melding til Bjarne slik at han kunne svare når dem var våknet. Det gjorde han og det var bra, et godt stykke nedover E- 18 var jeg så trøtt som en dupp. Det var virkelig så ille at jeg vurderte å stoppe å ta et kvarter, men Bjarne hadde jo et møte å rekke. Heldigvis våknet dem til og jeg kunne ringe å snakke i handsfree mens jeg kjørte nedover. Lillebror hadde fortsatt feber og det begynte å se mørkt ut for sykehus permisjon.
Jeg kom meg trygt til Skien og fikk tatt over på sykehuset. Bjarne sier allerede nå at hvis Lillebror må være igjen så blir han her til lørdag også reiser jeg å ordner bursdag til storebror og tar imot gjester.
Hell i uhell er jo Lillebror såpass slapp og feberfull slik at vi får oss en hvil begge to mens Bjarne er i Tønsberg. I det han våkner igjen er han litt kvikkere og leker litt rundt. Vi tilbringer timene sammen og jeg planlegger å reise kl 15 slik at jeg får en time å ordne mat til gjestene. Den siste tiden før jeg reiser blir lillebror slappere og slappere. Til slutt sitter han i armkroken min i sengen. Han er varm og gjør ikke så mye ut av seg. Nå kjenner jeg virkelig på det å skulle forlate han, det gjør virkelig vondt. Men så har jeg jo to til, to som også har forventninger og håp. Dem trenger også en mamma, en mamma som er der for dem. Det hyler inni meg, jeg føler at jeg ikke strekker til.
Det er mutt stemning imellom meg og Bjarne, jeg har nok lukket meg veldig inn i meg selv og vet ikke hvordan jeg skal få det ut. I det jeg skal til å reise så tar han tak i meg og sier at han savner meg, han savner oss. Han vil ikke det skal være så anspent mellom oss, vi trenger hverandre nå. Jeg forteller hva jeg føler, at jeg er skikkelig trøtt og at jeg er sliten.
– Jeg trenger deg nå, det er nå jeg virkelig trenger deg, sier jeg leit! Han tar et godt tak i meg og holder rundt meg, tårene bare strømmer på og jeg hulker i armene hans. – Dette skal gå bra Lisa, dette skal gå bra, sier Bjarne idet han stryker meg over håret.
På vei ut til bilen blir jeg huket tak i av en gammel mann med rullator, han lurer på om jeg skal langt?
–Vel, jeg skal til Horten kommer det stotrende fra meg. – Skal du forbi Porsgrunn, kan jeg sitte på? spør han. Jeg kunne jo ikke si nei, og mannen var jo hyggelig.
Samtidig måtte jeg innom en butikk å handle dem siste tingene til selskapet og klokken renner ifra meg. Heldigvis hadde Gry skjønt det og tatt ansvar, ho heiv seg rundt, stekte kjøttdeig og lagde klar middagen. Tusen takk fantastiske Gry, det var utrolig snilt gjort av deg.
Selskap ble det og gjestene fikk både mat og kaker. Storebror hadde en kjempefin kveld og stor koset seg med hyggelig selskap, flotte gaver og god mat. Jubilanten var fornøyd!
Lillebror har dog vært veldig dårlig i kveld, han hadde 40,3 i feber på det meste og lå på over 39 selv med febernedsettende. Bjarne tok godt vare på han og det varmer et mamma hjerte.
På tross av formen til Lillebror kunne jeg legge meg sammen med mine to store diamanter og det føltes deilig å kunne stille opp for dem også. Så tusen takk til alle som bidro til det.
Vi sier god natt fra Granlyveien og Skien
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar