Dag 11 på Sykehuset.

Lillebror er tilbake!

Ja, det stemmer. Har hatt en skrive fri dag og hoppet over går dagen. Tror det var meg som var i ulage da. Hadde hodepine som ikke gikk vekk med verken paracet eller ibux, kanskje var det utblåsningen fra dagen før som hengte igjen.

Alikevel nyter jeg at Lillebror kommer mer og mer til seg selv, han ler, skratter, utforsker og duller rundt. Han slår seg og søker trøst, leker og gjør farsk.
Bjarne og Lillebror var to turer ute, mens jeg prøvde å få slappet av. Kvelden gikk rolig for seg med tv titting og hekling. Rett før Bjarne skulle gå over på det andre rommet slukket jeg lyset å krøp inntil i armkroken hans, ville bare kjenne litt varmen og nærheten.
Det blir lite rom for kjæreste pleie, så takk Bjarne, for at du holder ut. Jeg skjønner godt at forhold blir satt på prøve i slike situasjoner og at ting kan være vanskelig. En har liksom ikke overskudd  til så mye annet enn ungen og seg selv. Derfor var det så godt å bare ligge der, kjenne pusten og varmen.
Plutselig våknet jeg av Bjarne. – Jeg tror jeg må legge meg på det andre rommet sånn at jeg får sovet litt skikkelig, sier han ydmykt. – Ja selvfølgelig, sier jeg, tror jaggu jeg blundet litt.

I formiddag, når Bjarne kom inn på rommet igjen sier han, jeg tror ikke vi blundet bare litt, kl var 03.30 i det jeg gikk på det andre rommet.
Se der ja, vi var vel i manko begge to på litt nærhet.
Alt i alt syns jeg vi klarer oss veldig bra. Vi klarer å snakke om ting, være der for hverandre og støtte hverandre. Vi rett og slett knytter sterkere bånd.

 I dag har Lillebror vært i stor form. Han har virkelig kommet til seg selv og det er en fryd å se.

 Fysioterapeuten kom innom for å ta mål. Han skal visst ha kompresjons drakt rett etter at sårene har lukket seg, dette for att det skal bli finere arr. Drakten blir som en t-skjorte, kjennes ut som en støttestrømpe, og han skal ha den på seg i 1-2 år, store deler av døgnet. 

– Oi, tenker jeg, men med godt mot. Dette skal vi klare! 

Han skratter, ler og koser seg med å tøyse med damen.

Etter lunch tok vi en tur ned på Herkules senteret, det var jo rett her nede. Å herregud hvor deilig det er å kjenne duften av blomster som spirer og ny klippet gress. Jeg nyter hvert et åndedrag.

 Det ble en klesbutikk på oss og der fant vi UV klær til Lillebror. Ja, jeg vet det enda er tidlig å tenke så langt, men det er deilig å ha noe å se frem til. Etterpå gikk vi på kafé for å spiste og kjøpte is på veien ut. På tur hjem gikk jeg innom håndarbeids butikken, oi så mye fristende, men klarte å holde meg til bomulls garn i litt fresh farve. Nå blir det gryteklut produksjon.

 Siden det ble så langt utpå dagen før vi var tilbake, fant vi ut at Lillebror heller skulle legge seg tidlig i stede for å sove midt på dagen.

Ups....., Lillebror klarte ikke vente lengre.

I det jeg skiftet på han og tok på pysj var det ikke tegn til å skulle våkne, han var nok veldig klar for å legge seg for å sove. 

Senere på kvelden kom sykepleieren inn for å legge på emla plaster, han skal få veske intravenøst i natt. Selv om det ble litt plunder med sovingen er jeg veldig glad for at det blir gjort slik. Han har generelt drukket dårlig i dag, enn så mye vi har prøvd, også slipper han å være så gruelig tørst i morgen tidlig når han må faste. Igjen, tommel opp!

Bjarne har tatt kvelden, Lillebror sover så søtt og nå skal straks jeg også binge. I morgen er det guttene som skal til pers og vi krysser fingrene for at det nå går rette veien. Vi er virkelig klar for hjem i morgen og er vi heldige får vi besøk fra dadda, onkel og tante fra Hønefoss i morgen.

Ha en fredfull fredags natt!