Dagene bare flyr avsted....

I går og i dag har jeg hatt to flotte dager på jobb. Det er utrolig koselig å være på jobb ilag med så mange trivelige kolleger. Og så mange hyggelige brannmenn og politi å hilse på i gangene.
Det er en flott arbeidsplass jeg har.

Dagene blir nokså lange da, står opp halv fem på morgen tar buss til tog stasjonen og tog til Drammen. Etter 12 timer på jobb er det da tog og buss hjem igjen, er hjemme ca 21.30.
Da er det helt fantastisk nydelig å komme hjem til ei hyggelig dagmamma, nyvasket klær og ryddig hus, selv om det ikke står i kontrakten. Lurer på om hun blir litt rastløs.... Flink er hun i hvert fall og jeg er strålende fornøyd, med både mor og datter. Dem stiller opp, jeg kunne ikke vært mer heldig.

Nå snart er det natta her, i morgen er det Lillebror til lege på helsestasjon, kaffebesøk, jeg på legetime i Tønsberg og trening før ei nattevakt. På torsdag må jeg skru ferdig bil, delene kom i dag, og på fredag reiser vi på jobbreise til Lofoten. Gleder meg!

Som Dere skjønner så sliter jeg ikke akkurat med å få fylt dagene, det går på en måte av seg selv det.

Ha en riktig så god natt og sov godt!

En effektiv dag!

Dagen i dag har vært innholdsrik.

Selv om klokken skulle stilles og vi kunne beregne en time ekstra søvn, så gjelder det visst ikke for alle. Lillebror har jo ikke lært seg hva vinter tid er....
Etter å ha våknet litt til, ble formiddagen brukt fornuftig. Først til jobbing, så til klesvask, kjøkken shining og gulv vasking,
I det jeg sto og skifta til mekke tøy kommer min personlige trener, ja hun tuller du ikke med, for å fortelle at barnepass var på vei, så bare å få på deg treningstøy! Her skal det trenes!! (eget innlegg)

Etter trening var det å få skiftet over igjen til mekke buksen, pakke Lillebror i bilen og sende Storebror avgårde i bursdag. Men, en bil med gammalt batteri, som har stått en stund.... ja det var jo selvsagt tomt!! Godt var det at Gry ikke hadde kommet seg så alt for langt avgårde.

Etterpå var det å bytte caliper (se eget innlegg) for så å finne ut at jeg må ha noen flere deler til den andre siden.

Dermed var det jo bare å ta bena fatt å gå hjem, godt jeg hadde vognen til Lillebror.

Kvelden har blitt brukt til kos ilag med ungene og mer jobbing. 

I morgen skal jeg ennå tidligere opp..., da skal jeg på..., jobb ;-)

Bussen går 05.40 og der hørte jeg sengen rope på meg... Nå skal jeg sove med god samvittighet.

God natt

Yes, i`m back!!

Etter forrige ukes skade er jeg endelig skikkelig i gang igjen! Dette er 2. treningen etter sist søndag, men nå kunne jeg løfte litt vekter og løpe på tredemølla. Prøvde meg på situps, men der må jeg nok bare ta litt og litt. Var fortsatt ganske smertefullt, så venter litt til.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å være i gang igjen!!                    

                               Weee!!!

Hvem sa att denne jenta ikke kan å skru??

Endelig kom caliperan i posten etter noen ukers ventetid. Litt lengre tid en antatt, men dem kom :-)

Google er en fin ting når ferskinger skal gjøre ting dem ikke kan! 

Du har kanskje fått med deg at jeg skifta bremseklosser og bremseskive på bilen. Oppdaget etterpå att bremsene hang, selvfølgelig... *arg*!! Bilen var rett etterpå på verksted for å bytte ett dieselfilter etter diagnostisering. Dem så samtidig på bremsene og sa at caliperan måtte byttes fordi stemplet var gåent. 7000,- skulle dem ha for jobben!! Fysjameisann!! I mitt neste liv skal jeg drive verksted!!

Med mot i toppen går jeg i gang med jobben og første del går nokså bra, jeg har jo tross alt gjort det før ;-)

Og med litt vrikking og vriing fikk jeg bytta bolter, skruer og satt på ny caliper, nå var det bare å svitsje over bremseslangen.... skal... skal ikke??

JEG KLARTE DET :-D :-D Med en hånd kløp jeg av slangen og den andre skrudde jeg med. HA!!!!

Jeg er mektig imponert over meg selv, jeg klarte det!! 

Men så er jeg mindre imponert over at jeg må ha flere deler *%3#*#* Superfillern!!!

Da er det bare å vente i spenning noen dager til! Så får vi se om vi får lært oss lufting av bremser i samme slengen ;-)

Når humoren ikke alltid treffer riktig person....

Forleden ble jeg spurt av en kollega om jeg kunne plukke opp noen varer for han i Horten og ta med på jobb, sånn siden han bor ett stykke unna og jeg tross alt bor der. – Selvfølgelig, svarer jeg. En skal da være behjelpelig.

I dag var en fin dag det kunne passe siden vi kom til å treffes under vaktbytte, både morgen og kveld.
Ved vaktbytte på morgenen avtalte vi att han skulle sette over pengene og sende meg adressen.
– Oi, hvor stort er dette greiene?? Jeg skal jo ta toget, tenkte jeg for meg selv. – Du, sånn ikke for å være frekk, men hva egentlig er det jeg skal plukke opp for deg? –En ledning, kom det fra min kollega. – Aha... en ledning ja, men du, det skal jeg få plass til på toget, sa jeg og smilte lurt.

Vel viten om at jeg skal hjem for å sove, før en ny nattevakt, avtaler vi at jeg skal fikse dette i ettermiddag. Jeg våkner opp utpå dagen og sjekker kontoen, for hva skal den koste, denne ledningen? – Hva??? ..... Flere 1000... (vil ikke utbrodere eksakt sum), for en LEDNING?? Håper virkelig ikke denne mannen driver å pusser opp, for det skal jeg også etterhvert..., trodde jeg...med slike priser har jeg det visst fint hjemme likevel!!

Det kommer frem på adressen han har sendt meg, att dette er en privatadresse. – Å herregud, det er vel ikke nå snusk?? tenker jeg litt rådvill. Og jeg som skal på politihuset på jobb... Jeg kommer til å bli buret inne!! For en LEDNING!! – Nææææ..., han er jo en god kollega, selvfølgelig kan det ikke være noe tull, håper jeg....

Glad og munter, fast bestemt på att jeg har redelige kolleger, ringer jeg til denne herren for å avtale overtagelse. – Hei, det er Lisa. – Hvem var du, svarer han nølende (tydeligvis på en handsfree i en bil eller noe, dårlig linje) – Det er Lisa, er det Pål jeg snakker med? (fiktivt navn) – Ja, det stemmer, sier han. – Du skjønner, jeg vet ikke helt om jeg vil treffe deg, men jeg er veeeldig sikker på at du vil treffe meg, sier jeg nesten litt flørtende. Jeg fniser inne meg. Det blir helt stille en stund...
 – Nå skjønner jeg ikke helt, kommer det tørt fra han. – Jeg tror nemlig jeg har maaaange penger du vil ha, sier jeg flir fullt. *pinlig pause*  – Aha ja, det er du som skal hente den ledningen, sier han, uten ett snev av latter! – Uuuups, tenker jeg for meg selv. Han tok visst ikke den. *flaaaau* *rødmelittpånesa*

Jeg kremter litt, tar meg sammen i telefonen og foreslår hvor vi kan møtes.
Akkurat på slaget står jeg der med "halen mellom bena" og tusen peisingene i hånden og speider etter en ledning... Der var det en som søker kontakt og jeg går bort for å hilse på. – Hei, sier han. Det var du som var kollegaen sant? – Ja, stemmer det, kommer det ydmykt fra meg. – Skjønner skjønner..., jeg trodde nemlig først du var kona..... – HÆ????

Jeg måtte le godt når jeg kom på jobb og fortalte kollegaen min om kona, og att jeg nesten hadde gitt henne vekk for noen lapper... Hahaha....  Sånn kan det gå.

Og godt var det at jeg fikk fortalt at det er lade ledninger til EL–biler som er så kostbare.

Foto: elbilhjelpen.no

Ha en ladene fin dag :-D 

Har du beisa sjarken? – Oversatt

Når to Nordlendinger skal på ørret fiske vet en aldri hva som skjer...

Kvelden var vakker, vannet blikk stille og fisken vaket...

Ved godt mot og troen fortsatt i behold tok vi fiskestangen i hånden, slengte vesken over nakken og gikk ned til vannet for å slippe løs sjarken. En trebåt, som jeg etter hvert skjønte hadde sett sine bedre dager!! 
Kanskje skulle vi ane uråd når vi så årene var tapet, skjev og sprukken...

Glad og fornøyd, sikker på å få stor ørreten, går vi løs på hampen som holder fast fartøyet vårt. Antageligvis skulle vi ha gitt oss allerede da, når jeg står å roper til Andreas:
– Du må jo ta i! Draa!! For så å se att tauet til båten var jo surret rundt pålen. Ikke rart den var så treg.

Vaglet trår jeg oppi baljen og plasser meg på bakerste rad, en stakkarslig plank som ikke akkurat er laget for voksne rumper. Der skulle jeg være plassert dem neste timene, såpass jeg virkelig skulle få kjenne tre smaken langt oppi der solen aldri skinner...

Andreas setter seg på styrmann planken å forsøker å manøvrere farkosten fra land. Enkelt skulle det altså ikke være... Etter en meter gikk båten i ring... 
– Ene åren er jo kortere enn den andre, kommer det fra Andreas!

Etter å ha fått justert seg inn, setter "sjarken" fart utover det blikk stille vannet og vi beveger oss sakte men sikkert vekk fra husene. 
Vi er igjen ved godt mot og snøret slenges ut, kast etter kast... Jeg prøver forskjellige sluker og spinnere, sveiver fort og sveiver sakte... Prøv til og med noen små nøkk, men nei! Ikke ett eneste tegn til liv i det der vannet.... Vel..., det er jo slett ikke sant, for rundt oss danser fisken!

– Andreas, du vet att beviset på att vi bare er venner, er at hallet er fantastisk dårlig!! Jeg tror jeg må sende deg avgårde på en rorbu å se om det kan hjelpe, kommer det humoristisk fra meg.
Han selv fant ut han skulle sette opp hall annonse på Joker.

Mamma, snill som hun er, satt barnevakt. Tusen takk!
Måtte høre at det gikk bra med dem og sendte melding. Samtidig måtte jeg høre hva i all verden denne fisken biter på??
– Mark, kommer det fra henne. – Andreas, sier jeg håpefullt. Mamma sier at det går å "æng slukan", altså, i følge henne sette mark på sluken, og den eneste marken i båten her, det er jo din!

Timene går og selv om fisken slettes ikke hadde tenkt til å nappe på kroken så var det en helt fantastisk flott kveld/natt. 

– Lisa, har du beiset sjarken? Kommer det tørt fra Andreas, i det jeg øser baljen før ente gang... – Den her jolla lekker jo som ei sil, kunne jeg fastslå i det jeg slang øsen med vann i ansiktet på Andreas, såpass at han  skulle holde seg våken i natten... – Hevnen er søt, sier Andreas, med ett lurt smil.

Helt i andre enden av vannet, noen timer og mange kast senere, kommer luringene på att vi må tisse. Ustø klarer vi å få oss til land å fikk endelig tømt blæren...

Midtveis i natten, etter mange håpefulle og optimistiske timer, på jakt etter stor ørreten måtte vi innse at slaget var tapt! 
Ett napp... ETT helt bitte lite sprell på stanga var fiske gleden jeg skulle få oppleve for denne gangen. Faktisk så er jeg veldig fornøyd, selv om det ble dårlig med fangst på oss, var det en fantastisk fin tur, i flotte omgivelser og hyggelig selskap. 

Andreas ror oss tilbake til start, men i det han skal mønstre av tar han salto over rekken og hele baljen vipper!
Vannet fosser inn over rekken og før jeg rekker å reagere, i løpet av ett millisekund, sitter jeg med vatten opp til livet!! 

Jeg føler meg som Oluf som skulle pløye åkeren med sjarken! Bare at i stede for gubben som drar med plogen midt fjords – så var det merra som sank som ett lodd, rett til bunn!

Lykken var jo at det ikke var så dypt, slik at jeg slapp å forklare til mamma hvor jolla hadde tatt veien...
Å godt var det at vi hadde tisset tidligere på natten, for her kunne vi jo ikke annet enn å le så vi fikk vondt i maven... 
– Andreas, sier jeg. Det her var virkelig litt av en hevn!

Tusen takk Andreas førr en fantastisk flott og minnerik tur!!

En kjempefin 1. bursdag for Lillebror

Den 17. Okt ble Lillebror 1 år. Dagen ble feiret i Granlyveien med familie og venner.

Til middag ble det servert nydelig potetgryte til store og små.

1 års kaken ble en marsipankake mamma hadde baket, selvfølgelig pyntet med 1 lys.

Lillebror skjønte ikke helt det å blåse ut lyset, han ville helst bare prøve å ta litt på den fine kaken.

 Da er Storebror god å ha <3

 Lillebror fikk også smake på oreokaken som pappa hadde laget og den smakte godt.

 Lillebror får masse fine og flotte gaver, vi er heldige som har så snille mennesker rundt oss.
Og de fineste gavene fikk han fra Storebror med familie. I forkant hadde vi ønsket brukte gaver.
Storebror hadde tatt dette til følge og gått på rommet sitt (hos pappa) og lett frem leker som han ikke bruker så mye mer. Disse falt veldig i smak hos Lillebror og jeg kjente att mamma hjertet smeltet <3

 Vi hadde en kjempefin dag og koset oss masse, store og små <3

Tusen takk til alle som kunne delta og gjøre dagen så fin.

Tusen takk for alle gaver og hilsninger.

En liten nedtur...

Endelig var jeg i gang med treningen og ved godt mot.

På søndag var Gry og jeg for å trene på EVO og jeg var klar for å sette i gang med programmet mitt.
Midtveis i programmet ville Gry vi skulle ta ett apparat hvor vi skulle løfte oss opp etter armene med hjelp av noen vekter. For å tulle litt løfta hun bena i stede, så kunne jeg filme hvordan en ikke skal gjøre det. Vi må jo ha det litt moro på trening også :-P

Og jeg måtte jo selvfølgelig lære den harde veien. Dette er absolutt noe en ikke skal gjøre!!

For ved å løfte opp bena, i stede for å dra seg opp med armene, gjorde at splinten var halv veis på tur ut. Dette så vi og i det jeg skulle heve meg opp for å gå av, løsnet den. Vektene smalt rett i bakken og jeg fikk ett nøkk i kroppen og ble hengende etter armene. Med det klarte jeg å strekke en muskel i maven og var satt ut av spill ett par dager. 

Jeg er nå på dag fire og endelig klarer jeg å bevege meg sånn tålig. Jeg håper jeg kan komme meg i gang med ny økt i morgen, og ja, jeg har lært....

Hilsen ydmyk "treningsfersking"!

Lillebror 1 ÅR

Tenk at i morgen er Lillebror 1 år. Hjelpes hvor fort dette året har gått, men du og du så fint og godt vi har hatt det. Så mange flotte turer, så mange fine opplevelser. Så mye glede du har gitt oss, så mye kos og så mange gode stunder. Du er en solstråle!

Jeg husker så godt der jeg satt å leste på oppsigelsen min, det skulle være meget særskilte grunner for å reversere en oppsigelse! – Jaja, tenkte jeg. Hva er det som liksom skulle kunne oppstå nå?

Jeg hadde allerede sagt ja til en ny stilling i Drammen og jeg var klar for å gå i gang på ett nytt eventyr i livet, nye utfordringer og nye erfaringer.

Noen dager gikk over tiden, den kvinnelige månedlige greia, ja du vet... kroppen begynte å gi signaler på at noe "muffins" var på gang, og riktig nok! – To streker!! Hjelp, hvordan i all verden..., hva skal jeg si? Hva skal jeg gjøre? 

–Hei, mitt navn er Lisa, hyggelig å treffe deg, om noen måneder skal jeg i permisjon.

– Hyggelig å treffe deg også. – ja særlig! Ser for meg den arbeidsgiveren som jubler når sin nyansatte kommer for å fortelle at etter opplæringen går jeg i permisjon.

Heldigvis, etter å ha summet seg noen dager, så tok dem det veldig fint og jeg har vært velkommen både før og etter permisjonen.

Når sjokket hadde roet seg og enda en ny tilværelse hadde begynt å synke inn kommer gleden, spenningen, tankene på det lille underet i maven... Og som du beviser på bildet Lillebror, du klamrer deg fast!

Det nærmer seg, vi er så spent, vi gleder oss sånn til å endelig få hilse på deg. Du, den lille aktive krabaten i mammas mave. – Mr. hiccup brukte jeg å kalle deg.

Etter to netter på sykehuset, med litt til og fra med rier, meldte du din ankomst til vår verden. 

Så perfekt og så flott!

En litt tøff og veldig følsom start fikk vi, ikke alt gikk etter planen, men heldigvis gikk det bra. 

Den 17.10.2014 kl 18.10 kom en nyyydelig engel til verden. Han var 3820g og 51cm lang. Fødsel gikk bra og mor takker søster Hanne Sofie og Gry-Emeli for strålende hjelp under fødsel, ilag med jordmor Anne Synøve og flere. Lille prinsen hadde svelget litt fostervann og hadde hatt navlestrengen en runde rundt hodet, derfor trengte han litt starthjelp til å begynne med og ligger på nyfødt intensiven. Pusten er mye bedre, men det er fortsatt prøver dem ønsker å følge med på så vi vet stort sett bare fra dag til dag. For mor har det vært en følelsesmessig berg og dalbane og jeg kjenner meg veldig veldig sliten. Det blir mange som bryr seg og mange som vil oss godt, men også mange spørsmål. Jeg setter kjempe stor pris på all varme og omsorg. Men nå prioriterer jeg meg og lille prinsen og nærmeste familie, så håper jeg andre er like forståelsesfull om jeg er treg å svare eller det ikke blir nå svar. Vi skal komme sterkt tilbake💖💖

Etter en uke reiser vi til Beiarn og tante Hanne m/fam. Der vi får noen fine uker på gården for å slappe av og komme oss.

Etter det har det vært full fart og du har vært en drøm å ha med på turer, så tålmodig, så god. Du er den fødte frilufts gutten.

Vår første tur var med tante Gry- Emeli til Hoggerstua og Barlindkollen. Da var du 1 og 1/2 mnd og koset deg i bæresjalet inntil mammas kropp.

Uken etterpå var du med på din aller første pulk tur. Da gikk vi til Øvre Fjellstul på Blefjell. Det var som om du ikke hadde gjort annet. Det gikk som en drøm.

Du vokser opp, smiler og pludrer.

Mye kos og varme du gir oss <3

Foto: Patrick

Du sprer glede og latter.

Du sover gjennom hoppvakt. Tidlig krøkes som god Hjelpekorpser skal bli.

Du er med bestefar på Scootertur.

Påskevak på Skrim med Hjelpekorpset, Storebror og Storesøster.

Du er viking ilag med mor, søskenebarn Tony og mamma

(far, Storebror og Storesøster var også med)

Telttur i hagen med Storesøster og mamma.

Tur til Lufsjå, Blefjell med Tante Lena og Mamma.

Og på Gaustadtoppen med Storebror, mamma og Hjelpekorps venner.

Og enda mer har vi gjort og enda mer har vi koset oss. Du er ingen baby lenger, du er nå en liten gutt.

Du har egne meninger og du utforsker verden.

Foto: Lene Jernslett

Du spiser is på din helt egen måte.

Og du når stadig nye høyder

Gratulerer så mye med dagen din Lillebror!

Dagen skal feires med familie og venner hjemme i Granlyveien. Og om du kanskje ikke husker din første fødselsdag, så skal vi ta mange fine bilder som du skal få se når du blir stor. 

Hipp Hipp Hurra!!

– Vi elsker deg –