Friluftsmamma – bak kulissene

Har du prøvd å være super mamma, husmor, friluftsmamma, blogger, god venn og aktiv Hjelpekorpser på en og samme gang?? Det burde du prøve – eller ikke....

Husker du jeg sa jeg trengte flere timer i døgnet? – Vel ja, nå har jeg prøvd det også.
Altså..., flere timer i døgnet ble det nok dårlig med, det er visst fortsatt 24 timer det.
Men prøver du å være våken alle dem timene, ja da har du jo mulighet for mer utbytte av timene. *smile* *smile*
Om det er å anbefale – Det er en annen sak! Ikke i lengden i hvert fall...

I går gikk dagen i ett med tannlegebesøk, mat handling, unge henting – som kom med bussen istedet (godt vi har telefon), katte mas og bæsje plukking – syk katt, prøve skrive blogg – noe som ble nokså oppstykket og forstyrrende og lokalråd samling for Hjelpekorpsene i Vestford – møte i Tønsberg.

Tusen takk til Gry som passet lillebror under mitt tannlege besøk – så jeg slapp å løpe etter han med boret og tannlegen hengende på slep! Og Marit som passet dem begge mens jeg var på møte i Tønsberg – mer pizza på meg..., hadde jo ikke spist hele dagen, kom meg ikke unna boret!
Dere er noen snuppe lupper!!

Halv ti var jeg hjemme igjen og fikk besøk av Liss- Mari, stakkars Liss... hun må jo tro hun er kommet til den "ur boer hula"! Skittent og fælt, tur klær og katte bæsj – fremdeles syk katt, kopper og kar osv... Rett og slett slik det ser ut når en har alt for lite timer i døgnet og SÅ masse moro og ikke moro som skjer, selvfølgelig mest mulig på samme tid... Nok om det, kjempekoselig å få besøk og lenge siden sist. Da får rot være rot!!

Når Liss dro var jeg nokså klar på å finne sengen. Gry kom hjem, holdt meg litt med selskap før også hun skulle finne sengen, var bare det at hun var flinkere til å lete...
Er ikke helt sikker på hva som gikk i meg, om jeg har tippet stadiet for overtrøtt eller om jeg rett og slett bare var dritt møkk lei av å aldri ha tid nok til å få gjort alt jeg skulle ha gjort. Jeg tror det ble utløst i det jeg gikk i søpla og det lukta skikkelig bæsj – Ja, Helene har fortatt vondt i magen, til min store fortvilelse!
– Gry, hvor mye virkon må jeg ha i vaskebøtta for at det skal funke?? sier jeg plutselig, helt fra intet! – En "dæsj", ca halvparten av det du har der, kommer det med en spørrende tone fra Gry.

Meget bestemt går jeg å henter bøtta og tua, fyller vann og finner frem grønnsåpa, heller i desinfiseringen og begynner å skure løs. – Her skal det skures det som skures kan tenker jeg i mitt stille og meget bestemte sinn!

Klokken passerer midnatt, Gry rister på hodet og går å legger seg. Men jeg gir meg ikke, drevet av en indre motor jeg ikke viste eksisterte, fikk jeg skuret gulvene, ryddet og vasket kjøkkenet, brettet tøy og rengjort katte doer. Før jeg visste ordet av det var jeg gjennomvåt av svette og ferdig... FERDIG??
Ja, faktisk, ferdig med økten. Strålende fornøyd sto jeg og smilte til meg selv – Nå har jeg vært flink!

Alle fornuftige mennesker hadde jo gått å lagt seg nå, men jeg..., jeg måtte jo komme på noe så glupt som at jeg skulle skrevet ferdig innlegget fra den flotte turen vi hadde til Lufsjå, det er jo så mange flotte bilder jeg vil vise dere. – Ikke visste jeg at det kom til å ta sååå lang tid!! Likevel,  styrt av et indre stabeist, forunderlig opplagt, ble det et ferdig innlegg i løpet av natt/mårran. Jeg klapper meg på skulderen og gliser ennå bredere – NÅ har jeg vært flink!

I god tro går jeg til sengs i håp om et par timer på øynene... Ja, du kan tro det du...

Belønningen var å få se guttene våkne opp, lillebror som reiser seg i sengen sin med et eneste stort smil. Jeg tar han med over og legger han ved storebror, som snart skal på skolen. Storebror våkner til og tar et godt tak rundt lillebror og klemmer til, en skikkelig god klem, dem begge ler. *mammahjertetsmelter*

Vi får en rolig start på dagen og en koselig frokost stund før Storebror tar bussen til skolen.
Etterpå var det litt mer fart på sakene, bort på Røde Kors huset for å møte Stine – skulle få info om Henry(førstehjelp for barn bamsen), kjøre Liss til trafikkstasjonen i Tønsberg, handle fiskemiddag og rekke hjem til Storebror kommer fra skolen. Nå begynner virkelig øynene å bli smale...

Trass i smale øyne, hvem skulle tro att ei halvgal fortullet "supermamma" skulle diske opp med slik en middag, med hodet på halv tolv og øyne som er vinkelskeiv.....

Lillebror er klar for middag

Og Gry er ikke så nøye på design ;)

Ååå som jeg gleder meg til å legge meg sammen med guttene i kveld... Bare et Hjelpekorpsmøte som gjenstår, vi trengte ikke være der hele kvelden siden jeg har de to små, men jeg måtte innom å vise ansikt – litt medfører det å sitte som operativ leder.

JAaaa... Endelig, nå er ungene trygt plassert under dyna og jeg kan endelig legge meg med skikkelig supermamma smil om munnen, jeg holdt ut, og det uten å være grinete...

Men HVA... i sv..mm kremt.. bananskall er dette her?
Det var da virkelig ikke sånn kjøkkenet så ut tidligere i dag!!!  Alle timene... midt i natta....

Kan jeg skylde på pøblene i skuffen??

Og i all videste verden.... NÅR ble det slik i stua?? Den var jo strøken!

Det som er helt sikkert, det er att guttene bryr seg ikke ett sekund! Vi kan legge oss med god samvittighet, sove godt og ha en like koselig frokost i morgen. 

Rotet løper ingen vei......

En riktig god natt. Over og ut!