For en fantastisk fjelltur – for en opplevelse!

Før sommerferien avtalte Tante Lena og jeg å sette av ei helg til høsten, da skal vi på fjelltur!
Jeg har lenge hatt lyst til å gå til Lufsjå så vi ble enige om å dra dit.

Og akkurat slik ble det, vi har vært på Lufsjå. 
Lillebror satt som en prest i bæremeis og været var helt fantastisk flott!

Vi kjørte hjemmefra kl 09.30 på lørdags morgen. Det meste var klart, vi måtte bare innom litt her og der for å få tak i ett bedre kart enn det jeg allerede hadde. 
På sportsbutikker selger dem ikke kart lengre, for dem er gått over til GPS. Hmmm... er jeg for "old–school"?? Tydeligvis, men heldigvis finnes det bokhandel til sånne som meg.

Kl 13.30 var vi ferdig parkert og klar til avgang fra Breiset hyttegrend. Med veldig dårlig skilting og litt mindre detaljer på kartet var det litt vanskelig å finne nøyaktig rette vei (der var mange) 

Etter hvert, når vi kom litt i høyden, ble det lettere å orientere seg og jeg fikk bekreftet for meg selv at vi var på riktig vei. Vi fulgte en liten skogsvei opp til tregrensen og videre på sti/ ATV vei. Ett godt stykke opp i lia ga Lillebror beskjed om det var på tide med en liten pause, det passet helt perfekt da vi gikk oss på ei multe myr.
Hva er vel bedre enn å få kose i tante sitt fang og plukke litt bær sammen med henne. Vi fant nok multe bær til at vi virkelig kunne glede oss til frokost + litt til... 











Vi hadde flott utsikt ned mot Holmevatnet og opp mot Breidsethovda 1271 moh.

Videre gikk veien opp til ett dalføre hvor Stortjørnbekken kommer ned.

Det er varmt å gå, men det blåser frisk fjellluft på oss som kjøler oss ned. Vi nyter det åpene vakre landskapet og beveger oss i jevnt tempo opp fjellsiden. Lillebror har fått seg mat og litt varmere klær, nå sover han så søtt på mammas rygg.

Vi følger bekken ett godt stykke opp til det begynner å flate ut, her svinger bekken inn mot ett vann som vi ikke skal til og i tillegg er det ingen sti videre å følge verken på kart eller i terreng. Her er det bare å stole på kartkunnskapene og sette kurs. 

 Lillebror under opplæring og viser vei.

Og jaggu, vi klarte det! Etter å trasket ett godt stykke over myr og lyng... og enda mer myr og lyng, ser vi over til Lufsjå. 

Vent litt..., hvis vi zoomer inn på kameraet og blusser opp bildet... – Vips! Nå er det ikke så langt igjen ;-)

Ok da, så er vi bittelitt sliten, vi kjenner det jo litt... Men motet når nye høyder når vi faktisk kan se målet! Og med en liten pause med drikke og mulepose, samler vi nye krefter til siste etappe. 

Bare å få på seg sekken og trø i vei, nå skal vi til hytta :)

Nesten i mål går vi oss på ei lita steinbu. Tante Lena lurte på om ikke nøkkelen passet her, for hun kunne godt tenkt seg å overnatte i den.

Nå er det bare sjarmør etappen igjen og for en natur, for en flott plass. Norge er ett vakkert land!

 Yeeii!! Vi klarte det! 

Nå skal det bli skikkelig godt å komme inn å lage seg mat og få på tørre klær.

(ble ganske så svett)

Kl er nå ca. 19.30 og vi har vært ute i 6 timer.

Ei kjempefornøyd tante Lena

 Og en Lillebror som synes det var deilig å få krabbe rundt å gjøre litt "farsk"

På hytta møtte vi et koselig par fra Tønsberg og Oslo, De hadde gått opp fra andre siden.

Ellers hadde det vært flere der dagen og dagene før. Lufsjå ser ut til å være en godt besøkt DNT hytte og det skjønner jeg godt.

Se for et vakkert syn, tatt fra hytte vinduet på kvelden. Noe så vakkert!

Flotte soverom var der og mange ekstra madrasser, god plass for folk som har gått langt.

(Men tante... er det du som har rota sånn :-P)

 Hytta er nyoppusset innvendig, veldig fint.

 Og Lillebror utforsker hver en krok...

 Et kjempe flott opphold går mot slutten og vi prøver å lage det like koselig for dem som kommer etter. Rydde å vaske etter seg er viktig!

Sekkene er igjen pakket og Lillebror trygt plassert i bæremeisen, klar for transport etappen hjemover.

Vi takker for et kjempe flott opphold på Lufsjå!

Vi går samme vei tilbake og her er bildene tatt fra vi møter på stortjørnbekken og dalen nedover.

Så heldige vi er, tenke å ha slik en flott natur, og ikke minst mulighet til å nyte den. Både tante og jeg er begge enige om att dette er desidert beste medisin! (avhengighetsskapende er det også)

På veien ned landet vi på noen av multe myrene igjen og ennå skulle vi nok hatt noen timer til der, men jobb og hverdag kaller...

 Likevel er vi strålende fornøyd med resultatet. 

Vi fikk oss begge en god porsjon hver å pakke i fryseren.

Men vet Dere hva?? Det aller mest fantastiske med hele turen, vet du hva det er?

Tenk å ha en så tålmodig liten Lillebror, med på langtur, og fortsatt like blid. 

Dette var det som møtte meg når jeg skulle ta bilde etter turen.

Tusen takk tante Lena for en utrolig flott tur!! 

Du er  fantastisk, jeg er kjempe glad i deg!