Himmelen har fått en ny liten stjerne

I går kom en forkommen liten gråtass til oss, i håp om å bli godtatt av en kattemamma.(se tidligere innlegg) Den var forlatt ute i busken og har nok ligget en liten stund.

Helene tok godt i mot den lille tassen og gjorde det hun kunne for å holde den i livet. 
Allerede i går hørte jeg att det surklet og att pusten var veldig uregelmessig. Det så likevel veldig lyst ut da den klarte så vidt å die og det att Helene godtok den lille.

Ut over natten merket jeg att den ble svakere og svakere. Pustet mer uregelmessig og surklet. Den var stivere i kroppen og virket kald. Jeg la den til flere ganger og holdt dem andre ungene litt unna. Den klarte til slutt ikke ta grep og var for svak til å die. Rundt 5-6 tiden gikk jeg over til mme på sprøyte for å gjøre det jeg kan for å få mat i den lille. Den er så svak att den nesten ikke klarer å svelge. Jeg skjønner fort att dette ser ut til å være veldig dårlige prognoser. Jeg kontakter hun som fant kattungen og forbereder på att dette mest sannsynlig ikke kommer til å gå, men jeg skal fortsette å gjøre det jeg kan. Den lille blir svakere og kaldere. Jeg forsøker på å gi små mengder mme, men nå renner det meste ut igjen. Helene slikker den lille ren, men nå er det så og si ingen respons på den lille skapningen. 

Han er så kald..., jeg legger han på magen i ett tappert forsøk på å gi varme. Kjenner pusten blir svakere og svakere og bevegelsene er endret til bittesmå svake krampetrekk. 

I løpet av nattens våk har jeg lurt på hva jeg kunne foreslå å kalle den.... den stygge kattungen (som ble en vakker katt), Modig, Brave....
Jeg tror jeg ender opp med Modig. Han var en tapper liten sjel, som kjempet det den kunne, men den lille kroppen klarte ikke mer. 

Himmelen har fått en til liten stjerne <3

Storesøster har ordnet en verdig liten siste hilsen til den lille.

Sov godt.