Helene er jo bare ei helt fantastisk pusi mamma.
I går var det ei i Horten som hadde funnet en kattunge ute liggende oppå sin døde søster/bror. Ei villkatte har bare forlatt dem der i busken.
Etter å ha kontaktet rundt via diverse fb sider var det noen som koblet oss sammen.
De hadde allerede prøvd ei katte mamma og var på tur bort til den neste. Hun tok til seg kattungen og den fikk i seg litt mat. Hennes kull tror jeg var 6 uker gammel. Så da kunne vi bare avvente å se.
I dag fikk jeg telefon hvor dem lurte på om dem kunne prøve her. Kattungen var blitt bortvist og har ikke fått i seg noe mat i dag. Selvfølgelig skal vi hjelpe til, svarte jeg optimistisk.
Må innrømme att jeg var litt skeptisk også, for Helene er ikke særlig snill ovenfor Diva, den store kattungen vi har her. Hun blir bare jaget bort.
Likevel håpet jeg att hun ville ta til seg denne lille stakkaren som sin egen.
Så langt ser det veldig bra ut. Kattungen har fått mat og Helene har til og med slikket den nesten ren. Den trenger fortsatt en del oppfølging da dem andre tydelig er sterkere og mer brutale. Dem bare bøller seg frem og krever sin plass. Gråpusen, som jeg kaller den inn til videre, er fortsatt veldig svak og trenger nok litt starthjelp for å bli stor og sterk. Håper bare vi klarer å komme oss forbi det kritiske, for da tror jeg det vil gå av seg selv.
Med dette må jeg få si att jeg er imponert over folks engasjement for å hjelpe andre, også dyr. Når jeg var å leste på trådene på FB var det utrolig mange som kom med råd og tips for å hjelpe damen med kattungen. Både med å finne die og andre alternativer. Jeg blir skikkelig glad langt inn i hjerte rota når jeg ser sånn godhet <3
I går var det ei i Horten som hadde funnet en kattunge ute liggende oppå sin døde søster/bror. Ei villkatte har bare forlatt dem der i busken.
Etter å ha kontaktet rundt via diverse fb sider var det noen som koblet oss sammen.
De hadde allerede prøvd ei katte mamma og var på tur bort til den neste. Hun tok til seg kattungen og den fikk i seg litt mat. Hennes kull tror jeg var 6 uker gammel. Så da kunne vi bare avvente å se.
I dag fikk jeg telefon hvor dem lurte på om dem kunne prøve her. Kattungen var blitt bortvist og har ikke fått i seg noe mat i dag. Selvfølgelig skal vi hjelpe til, svarte jeg optimistisk.
Må innrømme att jeg var litt skeptisk også, for Helene er ikke særlig snill ovenfor Diva, den store kattungen vi har her. Hun blir bare jaget bort.
Likevel håpet jeg att hun ville ta til seg denne lille stakkaren som sin egen.
Så langt ser det veldig bra ut. Kattungen har fått mat og Helene har til og med slikket den nesten ren. Den trenger fortsatt en del oppfølging da dem andre tydelig er sterkere og mer brutale. Dem bare bøller seg frem og krever sin plass. Gråpusen, som jeg kaller den inn til videre, er fortsatt veldig svak og trenger nok litt starthjelp for å bli stor og sterk. Håper bare vi klarer å komme oss forbi det kritiske, for da tror jeg det vil gå av seg selv.
 |
| Rengjøring pågår |
 |
| Her ser du poten til Helene holder rundt gråpusen og en til unge <3 |
 |
| Flinke flinke Helene mamma <3 |
Med dette må jeg få si att jeg er imponert over folks engasjement for å hjelpe andre, også dyr. Når jeg var å leste på trådene på FB var det utrolig mange som kom med råd og tips for å hjelpe damen med kattungen. Både med å finne die og andre alternativer. Jeg blir skikkelig glad langt inn i hjerte rota når jeg ser sånn godhet <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar