En trenger slett ikke dra så langt for å kjenne at en lever.
3 meter var faktisk nok....
Ok, så er vi kanskje i overkant glad i å være ute, men er det så rart??
Den friske lufta, lydene, lukta, følelsen av å være fri.... mmmm.... ingen ting kan måle seg med det!
Det beste av alt, det må ikke være så avansert og man må ikke alltid dra så langt. Hagen funker i massevis!
Kanskje er det for det bringer minner fra barndommen, minner om bruset fra bekken, vinden som lusket i trærne og lukta av ny klippt gress, der vi lå i teltet i hagen.
Vi pleide nemlig å få gjøre slikt vi og jeg kan huske att jeg syns det var stor stas.
Da er jeg ikke så vanskelig å be når Storesøster spør om vi kan sove ute. Og her ligger jeg, i teltet, i hagen. Med lillebror som sover så søtt, storesøster som smiler fornøyd, regnet som spiller på teltduken, vinden som lusker i trærne og den friske lufta......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar