Dakkar Lillebror er syk

Lillebror er snart på fjortende syke dagen og mammaen begynner å bli litt små fortvilet.
Falsk krupp–feber–sykehus–virus–forhøyet CRP.

Det hele startet på Kalhovd søndag for snart to uker siden. Tidlig på natt morgenen våkner jeg av en typisk gjøende hoste. – Det der må være sånn krupp hoste, tenkte jeg. Den var helt klassisk og en kjente den igjen med en gang.

Hele søndag og mandag var han skikkelig tett i pusten, ute som inne, men i god allmenntilstand.  Vi sa det, han høres ut som en gammel KOLS´er. Vi var enige om dra til legevakt når vi kom ned hvis han ikke var blitt noe bedre. Så det gjorde vi. Mandag kveld troppet vi opp på Ringerike legevakt.

Riktig nok, legen konkluderte med falsk krupp. Han fikk en dose racemisk adrenalin på forstøver uten no effekt også fikk han en prednisolon tablett som han kunne få en halv av dagen etter hvis han ikke var blitt noe bedre. Han fikk en halv på tirsdag og en halv på onsdag med noe effekt. Torsdag i forrige uke viste han endelig tegn til bedring.

Fredag var han i helt grei form, fortsatt ikke fått stemmen igjen, men mye bedre i pusten. Bjarne og jeg reiste på kjæreste tur til Finland og Lillebror var i gode hender hos tante og onkel i Moss. Han hadde spist dårlig og sovet masse, men ellers i fin form. Men så hadde han tetnet til igjen på lørdags kveld og natt. Hele søndagen hadde han vært potte tett, men i fin allmenntilstand, så dem avventet til vi kom hjem. Vi begge var enige om at det nå var verre enn det var for en helg siden og ble enige om å oppsøke legevakten i Horten. Lillebror viser nå tegn til å være sliten og det er jo ikke så rart. Stakkar liten...

På legevakten får han atrovent og ventoline på forstøver. Lillebror synes det er helt forferdelig å få denne masken tredd over hode og jeg kjenner at mamma hjertet blør. Dette kan virkelig ikke sammenlignes med å være på jobb på ambulansen! Jeg har bare lyst å gråte!

Lillebror titter opp på meg fra fanget, med tårevåte øyne og jeg ser i blikket hans: Hva gjør du mamma? Hvorfor holder du meg fast? Hvorfor får jeg ikke puste?
Jeg prøver å svelge unna klumpen i halsen og gjøre som legen sier, jeg forsøker å være profesjonell.
Men, jeg er jo bare en mamma......

Nok en gang var det en behandling uten effekt og legen ringte inn til sykehuset, han skulle legges inn.
Men før vi kunne reise til Tønsberg måtte Lillebror igjennom en ny runde med forstøver, denne gangen med racemisk adrenalin. Jeg kjente jeg nesten ble litt sint!!
– Hvorfor i all verden skal dem pine han med denne masken når han allerede nesten ikke får puste, tenker jeg for meg selv! Hadde den hatt effekt hadde jeg skjønt det!

Heldigvis for meg var Bjarne der ilag med meg og han så at jeg synes dette var vanskelig. Han tilbydde seg å holde sånn att jeg kunne slippe det.
Lillebror er nå så sliten at han orker ikke stritte mer imot. Han er helt slapp og lukker øynene.

Legen på sykehuset hadde skjønt at han hadde fått for lave doser og ga legen på legevakten om å gi høyere doser. Det hjalp og Lillebror hadde en helt grei tur inn til sykehuset.
Inne på barneavdelingen hadde det tetnet til igjen og det ble flere omganger med forstøver og div prøver. Han kom i tillegg igang med ny prednisolon behandling bare enda kraftigere.
Mandagen var han mye bedre enn når vi kom inn og vi fikk dra hjem med to doser til med prednisolon som han skulle ta i to dager og med låne forstøver apparat.

Lillebror var mye bedre i pusten, men helt på "bærtur". Han tippet rundt, gikk på bord og virket vimsete. Han har i ukedagene nå vært utilpass og sutrete, men fått igjen litt stemme og bedre pust.
Smått må jeg le for han har skikkelig Donald stemme og jeg måtte kalle han lille doffen...

I går ettermiddag var det jaggu på´n igjen! Det surkler i brystet og han skal bare sitte i fanget. En time før leggetid sovner han i fanget til tante Gry. Utover kvelden og morgenen er han fortsatt surklete, men ikke så tett som han var dem to gangene tidligere. Derimot så sover han til i 11 tiden hvor jeg til slutt er å henter han opp. Han vil bare sitte i fanget og er skikkelig utilpass. Jeg ringte fastlegen og fikk komme ned med en gang. Han har nå stigende CRP som var akkurat litt i grenseland på 53.

Vi fikk resept på antibiotika kur som vi skal starte opp på hvis ingen bedring til i morgen.

En syke hilsen fra Lillebror og meg. Vi ønsker dere alle en kjempefin helg.

KLEM!