Stort avisoppslag

Plutselig en dag ringer det fra Ringerikes Blad!Hei, vi ser Dere er en ny oppstartet bedrift og lurte på om vi kan få intervjue Dere?– Wow, tenker jeg. Skal de intervjue oss? Så gøy!

Vi hadde et trivelig besøk av Elin oppe på gården og her er Resultatet!

De vil at flere skal lære førstehjelp
NYETABLERING NÆRINGSLIV RINGERIKE NYHETER PLUSS
Av ELIN HARSTAD IVERSEN
Publisert:26. april 2016, kl. 20:24
Bjarne og Lisa er ambulansearbeidere. Nå starter de bedrift for å lære flere å gi livsviktig hjelp.

– Vi vil ut til folk og lære bort førstehjelp, sier Bjarne Olsen og Lisa K. Høyås. Sammen har de startet bedriften Høyås Førstehjelp DA. (Foto: Elin Harstad Iversen)

Som ansatt på AMK-sentralen i Drammen har Lisa K. Høyås mottatt mange nødanrop og snakket med personer som plutselig står midt i en nødssituasjon. Når minuttene teller, kan kunnskap om førstehjelp være avgjørende. Men det er det langt fra alle som har.
– Når folk ringer inn til AMK, ser jeg hvor stort behovet er. Ofte møter jeg fortvilte mennesker som skulle ønske de hadde lært mer, sier Høyås.
Det fikk henne på tanken om å starte egen bedrift. Med seg har hun Bjarne Olsen, som har jobbet i ambulansetjenesten på Ringerike i 21 år.
Sammen står de bak Høyås Førstehjelp DA, som tilbyr førstehjelpskurs til bedrifter, kommuner, privatpersoner, lag og foreninger. I tillegg har de nettbutikk med førstehjelpsutstyr.

Begge er opptatt av å øke førstehjelpskunnskapen ute blant folk. Den er ofte mangelfull.

SAT­SER PÅ KURS: Bjar­ne Olsen og Lisa Høy­ås er beg­ge ut­dan­net am­bu­lan­se­ar­bei­de­re. Nå vil de dele kunn­ska­pen sin med fle­re. (Foto: Elin Harstad Iversen)

Stort behov

– Dessverre også blant helsepersonell, sier Høyås.
– Hvorfor vet ikke folk mer om dette, som er så viktig?
– Jeg tror kanskje ikke folk tenker over det før de plutselig står midt i en nødssituasjon, sier Olsen.
For mange blir dette et tiltak på lik linje med alt annet man skal få gjort i en travel hverdag.
– Og så sitter man kanskje der, etterpåklok, sier Høyås.
De som kan litt om førstehjelp er ofte roligere og mer mottakelige for veiledning i en akutt situasjon. Opplevelsen blir også mindre traumatisk.

Å redde liv
Det er de «små», enkle grepene som kan være med på å redde liv.
Som å sørge for frie luftveier og legge i sideleie, eller starte hjerte-lunge-redning mens man venter på at ambulansen kommer.
– Vi har flere ganger sett at pasienter har overlevd fordi det har vært personer til stede som kan hjerte-lunge-redning, sier Olsen.
Bare få minutter uten frie luftveier kan føre til bevisstløshet og hjertestans. Da kan det være for sent når ambulansen kommer fram.

Praktisk trening
– Kursene inneholder mye praktisk trening, opplyser Høyås, som også har holdt kurs i Røde Kors Hjelpekorps.
Hun bor i Horten, mens han holder til i Vestre Ådal. Etter hvert håper de å ha en fast base på Ringerike, kanskje med et eget kurslokale. Men foreløpig baserer de seg på å reise ut til kundene.

FØRSTEHJELP
1. Sikre skadestedet hvis det er forsvarlig. Din egen sikkerhet skal alltid komme først
2. Skaff overblikk og ring 113 ved alvorlige skader eller alvorlig sykdom. Også hvis du er usikker
3. Første trinn i hjelpetiltak er å sikre frie luftveier. Ved bevisstløshet og ingen pust/unormal pust, start hjerte-lunge-redning.
4. Se etter andre skader. Du bør forsøke å stanse store blødninger ved å legge trykk på det blødende stedet.
KILDE: HØYÅS FØRSTEHJELP

Hjerte-lunge­redning på voksen person skal gjøres med 30 kompresjoner etterfulgt av to innblåsinger. (Foto: Elin Harstad Iversen)

Hvis du har Ringerikets Blad+ kan du lese hele artikkelen her:
http://www.ringblad.no/nyheter/naringsliv/nyetablering/de-vil-at-flere-skal-lare-forstehjelp/s/5-45-224959

Vår og hagearbeid

Våren har slått inn for fullt, trærne begynner å spire og solen varmer opp. Fortsatt er det kald trekk, men i solveggen går det fint an å sole seg. Både Gry og jeg testet bikinien i dag og Gry måtte inn å kjøle seg ned til slutt, tydelig at vi ikke har tint ennå etter vinteren.

Etter en fin vinter kommer den strevsomme våren, for ilag med flotte blomster og grønne knopper stikker ugresset opp. Ikke nok med det, snøen skjuler mange skatter, rettere sagt, mye skrot...

Nå var jeg veldig heldig å fikk hjelp på fremsiden av huset, jeg har en kjæreste som liker å holde på ute og før jeg har fått sukk for meg har han raket, koset og ryddet så det var riktig så vakkert.

I dag var det så fint vær at nå var det hagen og blomsterbedene som skulle til pers. I år har jeg bestemt meg for å legge duk og dekkbark i bedene for å holde ugresset unna og for at det skal se pent ut. På bildet ser du jeg er i full gang med prosjektet og ennå er mesteparten luket fra tidligere.

Jeg er kommet godt i gang og må si at jeg er veldig fornøyd med resultatet. 

Luket først og vannet over med maurmiddel, sukkermauren har så absolutt våknet til liv og allerede begynt å ta seg inn i huset, det må vi få en stopper for!

Så klippet jeg til barkduken og la pyntebarken oppå. Jeg er kjempefornøyd og gleder meg til å fortsette.

Torsdagen blir det druene og andre prydplanter som skal få omsorg.

Nå først en natt søvn også PLIVO kurs i morgen ilag med Brann, Politi og Ambulanse. Det blir spennende og helt sikkert lærerikt. Har lest unna teorien og gjort oppgaver, nå gjenstår det å se det i livet. Gleder meg!

En riktig så god natt til deg!!

En romantisk helg i Finland

Men dette er jo ikke Skjetten, det er jo innkjøringen til Gardemoen, sier Bjarne i det vi tar av E6.
Ingenting visste han om hvor vi egentlig skulle og øynene ble store når han så det sto Helsinki på gaten vår. – Du er gææærn, kom det lattermildt fra han.

Blid og fornøyd satt vi på flyet på vei til vår romantiske alene helg i Helsinki.

 Og ingenting visste jeg om at jeg hadde bestilt så stort og flott rom... Da skjønner du sikkert hvor ofte jeg er ute på reis :-P 

Bjarne var veldig fornøyd <3

 Etter en god natt søvn gikk vi via parken og nedover i byen. 

 Pensjonistene spilte sjakk med stor S!

 Nesten på hvert et hjørne var det en suvenir butikk og det gikk mye i elg og rein, nokså likt Norsk.

Vi måtte selvsagt prøve disse flotte luene.....

 Bjarne så seg ut kontor lokaler og dette er kommende Høyås Førstehjelp bygg.

 Vi fant ut  at vi skulle se om vi fant sightseeing bussen som gikk rundt i byen for å få sett mest mulig på kort tid og det var smart det. En tur som absolutt er å anbefale.

Men først måtte vi ha en årets første utepils i solveggen.

 Men en svenske på ørene er vi klare for litt historie :-)

Helsingfors domkirke

 Og jaggu... langs gatene sto dem å fotograferte. Der var visst flere som hadde en romantisk helg <3

Rådhuset

Neimen se der jo, en sykebil...

 Det var mange fine ting å se i Finland og vi fikk nok bare sett bitte litt av det. Vi var enige om at dette garantert var en flott sommerby og vi kan gjerne ta en tur tilbake hit. Og da kan det til og med hende at vi tar båten over til Stockholm og fly hjem derfra.

 Tradisjon tro, dvs kommende tradisjon for vår del, fikk Bjarne sitt måltid på Hard Rock Cafe.

Det måtte feires.

Etter en flott dag i byen dro vi tilbake på Hotellet. Vi slappet av og gjorde oss klar til en romantisk middag ute på Goodwin the steak house. Nydelig mat og koselig kveld. Avsluttet med et romantisk bad på hotellrommet, men levende lys og rolig musikk <3

Takk for en fantastisk helg kjæresten min <3 <3 <3

Dakkar Lillebror er syk

Lillebror er snart på fjortende syke dagen og mammaen begynner å bli litt små fortvilet.
Falsk krupp–feber–sykehus–virus–forhøyet CRP.

Det hele startet på Kalhovd søndag for snart to uker siden. Tidlig på natt morgenen våkner jeg av en typisk gjøende hoste. – Det der må være sånn krupp hoste, tenkte jeg. Den var helt klassisk og en kjente den igjen med en gang.

Hele søndag og mandag var han skikkelig tett i pusten, ute som inne, men i god allmenntilstand.  Vi sa det, han høres ut som en gammel KOLS´er. Vi var enige om dra til legevakt når vi kom ned hvis han ikke var blitt noe bedre. Så det gjorde vi. Mandag kveld troppet vi opp på Ringerike legevakt.

Riktig nok, legen konkluderte med falsk krupp. Han fikk en dose racemisk adrenalin på forstøver uten no effekt også fikk han en prednisolon tablett som han kunne få en halv av dagen etter hvis han ikke var blitt noe bedre. Han fikk en halv på tirsdag og en halv på onsdag med noe effekt. Torsdag i forrige uke viste han endelig tegn til bedring.

Fredag var han i helt grei form, fortsatt ikke fått stemmen igjen, men mye bedre i pusten. Bjarne og jeg reiste på kjæreste tur til Finland og Lillebror var i gode hender hos tante og onkel i Moss. Han hadde spist dårlig og sovet masse, men ellers i fin form. Men så hadde han tetnet til igjen på lørdags kveld og natt. Hele søndagen hadde han vært potte tett, men i fin allmenntilstand, så dem avventet til vi kom hjem. Vi begge var enige om at det nå var verre enn det var for en helg siden og ble enige om å oppsøke legevakten i Horten. Lillebror viser nå tegn til å være sliten og det er jo ikke så rart. Stakkar liten...

På legevakten får han atrovent og ventoline på forstøver. Lillebror synes det er helt forferdelig å få denne masken tredd over hode og jeg kjenner at mamma hjertet blør. Dette kan virkelig ikke sammenlignes med å være på jobb på ambulansen! Jeg har bare lyst å gråte!

Lillebror titter opp på meg fra fanget, med tårevåte øyne og jeg ser i blikket hans: Hva gjør du mamma? Hvorfor holder du meg fast? Hvorfor får jeg ikke puste?
Jeg prøver å svelge unna klumpen i halsen og gjøre som legen sier, jeg forsøker å være profesjonell.
Men, jeg er jo bare en mamma......

Nok en gang var det en behandling uten effekt og legen ringte inn til sykehuset, han skulle legges inn.
Men før vi kunne reise til Tønsberg måtte Lillebror igjennom en ny runde med forstøver, denne gangen med racemisk adrenalin. Jeg kjente jeg nesten ble litt sint!!
– Hvorfor i all verden skal dem pine han med denne masken når han allerede nesten ikke får puste, tenker jeg for meg selv! Hadde den hatt effekt hadde jeg skjønt det!

Heldigvis for meg var Bjarne der ilag med meg og han så at jeg synes dette var vanskelig. Han tilbydde seg å holde sånn att jeg kunne slippe det.
Lillebror er nå så sliten at han orker ikke stritte mer imot. Han er helt slapp og lukker øynene.

Legen på sykehuset hadde skjønt at han hadde fått for lave doser og ga legen på legevakten om å gi høyere doser. Det hjalp og Lillebror hadde en helt grei tur inn til sykehuset.
Inne på barneavdelingen hadde det tetnet til igjen og det ble flere omganger med forstøver og div prøver. Han kom i tillegg igang med ny prednisolon behandling bare enda kraftigere.
Mandagen var han mye bedre enn når vi kom inn og vi fikk dra hjem med to doser til med prednisolon som han skulle ta i to dager og med låne forstøver apparat.

Lillebror var mye bedre i pusten, men helt på "bærtur". Han tippet rundt, gikk på bord og virket vimsete. Han har i ukedagene nå vært utilpass og sutrete, men fått igjen litt stemme og bedre pust.
Smått må jeg le for han har skikkelig Donald stemme og jeg måtte kalle han lille doffen...

I går ettermiddag var det jaggu på´n igjen! Det surkler i brystet og han skal bare sitte i fanget. En time før leggetid sovner han i fanget til tante Gry. Utover kvelden og morgenen er han fortsatt surklete, men ikke så tett som han var dem to gangene tidligere. Derimot så sover han til i 11 tiden hvor jeg til slutt er å henter han opp. Han vil bare sitte i fanget og er skikkelig utilpass. Jeg ringte fastlegen og fikk komme ned med en gang. Han har nå stigende CRP som var akkurat litt i grenseland på 53.

Vi fikk resept på antibiotika kur som vi skal starte opp på hvis ingen bedring til i morgen.

En syke hilsen fra Lillebror og meg. Vi ønsker dere alle en kjempefin helg.

KLEM!

Lykkelig uviten

Vi sitter på fergeleiet og venter i fergekøøø. Første stopp er tante og onkel i Moss. Dem skal være barnevakt for Lillebror. Tusen takk snille snille Dere. 

Koffertene er ferdig pakket, men bare vi vet hvor vi skal. Bjarne er fortsatt lykkelig uviten på hvor vi skal. Han tror fortsatt vi skal til tante og onkel på Skjetten i kveld og Villmarksmesse i morgen....

Nå må vi bare krysse fingrene for at vi kommer med den neste fergen så det ikke begynner å spøke med å rekke flyet....

Kryss fingrene med oss!!