Den største gleden i livet er å glede andre!

Det kan jeg skrive under på!
Følelsen av å kjenne på gleden av å glede andre er bare helt fantastisk, det kiler i maven min.

Det må ikke være presanger, men i dette tilfellet var det det. Og du kan tro jeg koset meg når jeg pakket inn og pyntet disse søte presangene. Jeg gleder meg til å glede små barne hjerter <3

 

I vinterferien har vi hatt besøk av Storesøster, mor i Lofoten og BO. Du kan tro vi har koset oss.

På lørdag skulle dem reise hjem igjen med tog, og hva er vel ikke mer hyggelig enn å få med seg niste til reisen. Matpakke med omelett og annet pålegg, god drikke og snack. Det falt i god smak og du kan tro jeg koser meg med å gjøre sånne ting for andre, for jeg kjenner på hvor glad jeg selv ville blitt....

 

Hvis du ikke har prøvd det før, så anbefaler jeg deg å prøve ;-)





Hvem er så denne karen....

Hvem var så denne daten? Og hvordan gikk det??

Er du spent nå? – Det var jeg også ;-)
Jeg blir nok ikke å fortelle alt, men noen hint skal du få.


Sist helg var jeg på date. Må innrømme at det er lenge siden sist og jeg føler meg litt rusten, men du verden så lett det gikk. Her snakker vi kemi ;-) Jeg har hatt en helt fantastisk helg!

Fredagen reiste vi hjem til gården etter å ha vært å handlet i sentrum. Og tror du ikke kjekkasen snekret sammen DEN hjemmelagde pizzaen som vi koste oss med. Det var fyr i peisen og rundt oss var det tente lys og rolig musikk klinget i bakgrunnen... Wow.., en romantisk mann??

Den smakte helt fantastisk og vi hadde en utrolig hyggelig fredag kveld. Praten går så lett, vi ler og vi snakker seriøst. Det føles så naturlig og det føles ut som om vi ikke har gjort annet....

Lørdagen skulle vi tilbringe på badeland ilag med Lillebror. Dette var stor stas og Lillebror var kjempe fornøyd. Flere timer tilbringer vi i det våte element. Lillebror plasker og ler, vi prater og koser oss i hverandres selskap.

I det vi skal kjøre hjem peker han bort på et spisested som ligger på et gammelt militært område. Der har dem veldig god italiensk pizza, stekt i steinovn. Dem er kjent for god mat.

– Hmm, skal vi prøve?? kommer det spontant fra meg. – Ja visst, kommer det like spontant fra han!

Jøsses..., en spontan mann!?

Og helt riktig, dem hadde veldig god mat der. Det ble ikke pizza, men en veldig god salat.

Like spontant fikk jeg bli med å hilse på broren, med kone, som bodde like ved. Kjempe koselige folk og lett å komme i prat med.

Store deler av søndagen ble tilbrakt ute i det fri, og det er jo virkelig en innertier når en ber med Lisa på date ;-) Hva er vel bedre enn å spise en bål stekt pølse ute i strålende sol og perfekt vintervær??
Etter å ha koset oss ute med pølser, aking og sprell avsluttet vi inne med selvstekte vafler i hyggelige omgivelser. Dette ga mersmak, et flott sted!

Som avslutning på en ellers så vellykket og hyggelig helg lagde vi Skreimølje hjemme på gården. Det var fantastisk godt og vi koset oss til siste stund. Jeg kan ikke annet enn å si tusen takk for en flott helg og koselige stunder. 

Og ja, vi skal møtes igjen ;-)

Jeg skal på date

Woææ! Det er helt sant, denne jenta skal på date <3

Tenke seg til, en som vil på date med en småbarns alenemor, ikke er jeg rik heller... ?

Jeg har vært åpen fra dag en, åpen om mine negative og positive sider, likevel vil han lære seg MEG å kjenne. Jeg kjenner det kiler litt i maven...

Dem som står meg nærmest vet at jeg har vært alene siden sommeren i fjor. Det har ikke vært meg naturlig å snakke så mye om det, kanskje for å skåne den andre parten.

Den tiden jeg har vært alene har jeg hatt/ har det veldig bra. Jeg har en jobb jeg elsker, flotte barn og fantastiske venner. Jeg har masse å henge fingrene i og rekker ikke å føle meg alene.

Det er veldig deilig å ha det sånn, ikke stresse etter det A4 livet, bare nyte det en har der og da.

Samtidig så er det jo ikke sånn at jeg tenker å være alene resten av mitt liv, jeg har bare tenkt at det som skjer det skjer...

Og sånn ble det ;-)

For litt tid tilbake møtte jeg en kjekk og interessant herre mann. Vi har snakket masse sammen og vi kjenner oss veldig igjen i hverandre og har masse å snakke om. Det føles naturlig og jeg slapper veldig av i hans nærvær.

Det denne jenta må jobbe med, er å tillate seg å ha det bra. Jeg må bruke tiden godt å kjenne på følelsen av at noen faktisk vil meg bra. Tillate en annen person med gode hensikter å bli kjent med den virkelige meg. Og samtidig klare å gi tilbake det gode en får, uten å trekke meg unna.

For ja, det er sant, også jeg fortjener å tillate meg selv å ha det godt ilag med en partner.
Og nå skal vi på date <3
Det blir spennende og det kiler i maven.

Så nå får vi vente og se ;-)

Jeg er jente, og jeg er stolt av det!!

Joda jenter, vi kan vi også!

Har du noen gang hørt, jammen, du er jo jente? 

Eller, mannfolk arbeid og kvinnfolk arbeid??

Det har jeg!

Jeg vokste opp på bygda etter gammeldags stil. Det var nok aller mest min bestefar som hadde levd etter den oppfatningen, at mannfolk skulle ut å arbeide og kvinnfolk skulle lage mat, passe hus og barn. 

Min far hadde jo vokst opp med det, men min mor var ei tøffa. Hun gikk frem som et godt eksempel og viste oss at vi kvinner kan da både jobbe ute og inne!

Min far benektet ikke det, men han klarte jo ikke dy seg med å erte den lille jenta som sto og trampet på gulvet. – Pappa, jeg kan også kjøre traktor!! Det er slettes ikke slik att bare mine brødre skal få lov å gjøre sånt! Vi kan det like godt som dem, du må bare tillate oss å få lov å lære det!!

Jeg tror jeg var så sint som en lemmen, det var nok like før jeg sprakk, og der satt han å humra og lo!!

Når jeg ble ungdom og skulle begynne på landbruksskolen innså han det, at også jentene hans måtte jo kunne klare seg når dem skulle ut i den store verden, så han lærte oss å kjøre traktor, bil, jakte og jobbe på gården og det er jeg stolt av!

Det er virkelig noe jeg har tatt med meg videre i livet og hatt stort utbytte av.

Vi lever i et samfunn som forteller at du er en kvinne, det der kan ikke du! 

Ja, faktisk! I 2016 OG i Norges land...!!

Blir det ikke sagt høyt, så ligger det der, i underbevisstheten.  

På landbruksskolen var det alltid guttene som ble spurt om å hente traktoren vi skulle bruke i undervisningen og det er alltid guttene som blir spurt om å hjelpe til å skru. Men, du vet, jeg var jo vokst opp med å måtte stå opp for min rett, så de lærerne måtte gjennomgå. Jeg trampet i bakken og sa, HØR her!!!

Etter hvert ble også vi jentene tatt med.

Jenter, vi kan vi også! Vi kan være like god som det guttene er og vi kan lære oss akkurat dem samme tingene. Vi må bare stole på oss selv og tro på oss. Jeg vet vi kan!

Og så lenge jeg lever skal jeg tale jentenes sak, jeg skal stå for at vi også kan!

Jeg er nemlig jente og jeg er stolt av det!!!

Helt utrolig – Jeg klarte det!

HURRA!!

Det er helt fantastisk utrolig, men sant. Jeg er nå ferdig med TR90 programmet og resultatet ble hele -15.5 kg. Det er nesten så det ikke har gått opp for meg enda....
Jeg har gått ned 3 klesstørrelser og har ikke vært der siden ungdomsskolen.
Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt alt slavisk, jeg har så visst har dager som jeg har koset meg mer enn ellers, men så har jeg vært flink dem andre dagene.

Det som er gøy er att det finnes håp for alle!! Du må bare finne metoden som passer for deg.
Tro meg, jeg har prøvd mye rart, men aldri noe som har gitt meg sånne resultater.
Det blir kjempe gøy å se hvordan resultatet vil være om f. eks et år..... Vil dette vedvare?
Målet mitt videre er å gå ned ytterligere 3 kg og fokusere på å holde meg i form.

Hodet er et sammensatt verktøy

Jeg skal fortelle deg en annen hemmelighet. Hvis du har en litt lei hverdag, livet er no dritt, du føler deg dritt..., da er ikke det å gå ned i vekt ene og alene nok for å snu en destruktiv tankegang og vonde følelser. Det var mange ganger at jeg tenkte, hvis jeg bare hadde gått ned i vekt, vært noen kg lettere, da ville jeg ha bedre selvtillit, være mer lykkelig og ha det bra.
Veeel, riktig sånn er det ikke. Hodet er et sammensatt verktøy, du må bare lære deg å bruke det.
Det vil si at når du går ned i vekt må du jobbe med tankegangen parallelt.

Jeg tror jeg noen ganger var redd for å gå ned fordi jeg var redd for å miste meg selv....
Sånn er det altså ikke. Jeg er akkurat den samme Lisa som jeg alltid har vært, bare noen buske str. mindre og i bedre form.

Kan jeg, så kan du!

Til deg som krasjet i to biler og stakk!!

Er det virkelig sånn vi er blitt??

Forrige mandag var jeg å henta den nye (brukte) bilen min i Larvik. I krysset som kommer fra Holtandalen og ut på Borreveien ved Solhøy måtte jeg bremse for en kryssende bil. Det går noen få sek. og BANG!!

Noen har krasjet i meg bak! – Det skulle da så jaggu være ..... typisk!! Er det mulig??
I blanding av frustrasjon, fortvilelse og forbannelse kjører jeg ut av krysset og inn neste avstikker. Bilen bak meg stopper og du kan tro jeg ble lang i masken i det han går bak på SIN bil for å sjekke skader.... – Du, unnskyld meg, men det var du som krasjet bak i min bil!!!! Tenkte jeg.
Så hørte jeg dem begynne å snakke sammen.... selvfølgelig, dem var ikke Norske!
Damen kom bort til meg, mens mannen gikk rundt bilen sin og kikket. Bak i bilen satt to barn i baksetet. – Gikk det bra med dere? spør jeg damen. Ja det hadde gått bra med dem, men han som krasjet bare stakk, stotret hun frem på gebrokkent Norsk.
Selvfølgelig, det var en tredje bil. Det var derfor det gikk noen sek. før dem smalt i meg.
Det var den tredje bilen som forårsaket alt, for så å bare stikke!!

Hvordan vet du hvordan det gikk med disse barna?? Hvordan vet du at alle hadde belte på seg? 

Vet du at kroppene deres utsettes for dobbel energi? Først forover, så bakover??

Du gjør deg til kriminell, hvorfor? ?

Er det en sånn vi er blitt, egoistiske, feige og bare stikker fra våre feil??

Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede.

Veitrafikkloven §12 

Som Dere vet jobber jeg på AMK og oftere og oftere får vi inn telefoner på 1-1-3 av bilister som har passert en trafikkulykke og vil melde ifra. 

Ja, det er kjempe bra att du ringer for å varsle, men det er din forbaska plikt å stoppe å hjelpe til!!!!
Ikke bare kjøre videre, melde ifra og tro at det holder!
I verste fall er det liv som går tapt, fordi DU ikke stopper!