I fjor høst flyttet pus inn med oss i Granlyveien. Storebror, på da 7 år, var med å hente lille nøste.
Mens vi kjørte hjem ble vi sittende å prøve å finne navn. Også jeg med min gode fantasi..., da er det ikke så enkelt. Hva med Ariel?? Fiona? Spør jeg spent. Mamma, nei! Jeg vil ikke ha noen prinsesse navn. Hun kan hete Helene, kommer det fra storebror. Øøøø.. Helene harefrøken? Hahaha :-D
Og Helene det ble. Nå omdøpt til Miss Helene "harefrøken".
Helene har funnet seg godt til rette og vist seg å være en meget særegen katt.
Hun liker å ligge på dem merkeligste steder.
Også er hun veldig kosete. Sitter du på do, så kommer hun og vil ha kos. Ligger du i badekaret, så balanserer henne på kanten for å få kos. Ligger du i sengen, ja så kommer hun dit også for å få kos.. Ei katte med mye personlighet.
For ca. 4 uker siden begynte vi å merke noen kuler under magen hennes, og mange tanker slo oss. Kunne hun være gravid? Hun hadde jo lagt på seg litt.
Men kulene satt jo ikke akkurat rundt pattene, kunne det være fettkuler? Det ble med spekulasjonene, enn så lenge.
En uke etter kjente vi att kulene hadde spredd seg og blitt større, og vi fikk en uggen følelse. I uken som kom kunne vi kjenne att det utviklet seg, det ble større og flere, og det fort. Jeg var helt sikker på att det måtte være kreft, normalt var det hvert fall ikke. Så da ble det dyrelegen neste.
Han kjente på henne og ga oss noen alternativer på hva det kunne være. Hun kunne vært brunstig hvor dette var en form for hormonforstyrrelse, da anbefalte han å sterilisere henne. Det kunne være en slags betennelse som måtte behandles med en spesiell medisin, eller kreft. Også var det en ting til, men den husker jeg ikke.
Han tok henne inn for å bedøve henne, ta blodprøver og undersøke kulene nærmere. Vi ble enige om att hvis det var kreft, som ikke kunne behandles med gode resultater, så skulle henne få reise til sin egen fine spesielle plass.
Vemodig drar vi hjem i vente på svar, glad for att det var flere muligheter enn bare kreft, men også redd for å ikke få Helene med oss hjem.
Etter noen timer får jeg en telefon, pus er gravid. Hæ, svarer jeg. Jeg er bra sikker på att dem kulene på magen ikke er "pusebarn", dem vokser jo liksom ikke under skinnet. Og riktig nok, dem gjorde ikke det, hun var gravid og hadde fått en kraftig hormonreaksjon. I tillegg hadde hun en betennelse i kroppen som måtte behandles med antibiotika.
Det ble spurt om jeg vill ta "hårballene" ut, dem var på størrelse med små plommer. Jeg kjente det vred seg i mammahjerte mitt. Hvordan kan jeg bare frarøve henne den ene muligheten hun har?
Jeg forsikret meg om att det ikke kom til å bli farlig for henne, eller for stor belastning, men dyrelegen mente det skulle gå bra.
Pga disse hormonforstyrrelsene anbefalte han å sterilisere henne etterpå, så det blir med dette kullet.
Dette er kulene nå idag. Det synes ikke så godt på bildet, men der er en kjempestor ved høyre bakben, og dem andre har faktisk blitt mindre. Også har magen vokst mye på disse 14 dagene.
Pus lever i dag i beste velgående, og merker nok nå att magen begynner å bli litt å bære på. Hun blir ekstra bortskjemt med masse kos og mye omsorg. Om ca 14 dager får vi se hvor mange det blir <3