Hvor kom den energien ifra??

Jeg må innrømme at jeg så litt mørkt på en ny dag full av inntrykk og stor innsats på å sette meg inn i alt jeg skal kunne på jobben. For så å komme meg hjem å pakke ferdig til Lillebror som skal på camping ferie sammen med gumor Lene og fam. Etter det er det å hive seg rundt til butikken for å handle ingredienser til kaker. Birger skal sykle Hortensmarka rundt og mor skal stille med kaker til sykkelklubben.... Phu...

Det har faktisk gått helt strålende!! En sjokoladekake og ei stekeplate full av muffins, det må jo bli bra.

Tror noen ganger vi er bygd med noen uante krefter. Var nokså trøtt og sliten når jeg kom hjem, men da jeg hev meg rundt så gikk det unna. Rakk til og med litt tv og sofa kos, avslapping og blogging.

Tror det må være for att jeg har hatt så fin dag på jobb og att det er viktig å være der for ungene.

Det gir uante krefter ;-) Du burde prøve.

Nå er det straks natta! I morgen er det Røde Kors vakt, sykkeløp med Birger og bursdags feiring av VERDENS BESTE GRY- EMELI!!

Ha en strålende helg!! 

Tilbake på 1-1-3

I dag var det min første dag på jobb etter permisjonen.

Foto: dinkom.no

Akuttmedisinsk kommunikasjonssenter (AMK) besvarer alle telefonhenvendelser vedrørende akutt sykdom og skade (113). Vi har profesjonelle hjelpere på vakt hele døgnet for å motta nødmeldinger og koordinere ressurser.AMK Vestre Viken har ansvaret for nødmeldetjenesten i Buskerud, samt kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker.
Når du ringer 113 mottas samtalen av medisinsk operatør som er utdannet sykepleier og som har kompetanse i medisinsk veiledning ved livreddende førstehjelp før helsepersonell ankommer. En ressurskoordinator følger også med på samtalen og vurderer behovet for hjelp på stedet og sender ut lege, ambulanse og/eller luftambulanse.
Arbeidet som utføres av medisinsk operatør og ressurskoordinator er nøye regulert av nasjonalt prosedyreverk; «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp», og sikrer lik respons og behandling uavhengig av hvor i landet du kontakter 113.  

 Det var godt å komme tilbake igjen og kjempehyggelig å se igjen kolleger.
Dog var det litt mer å sette seg inn i igjen enn jeg trodde, dvs., noe var gjort om og en del var rett og slett glemt, eller pakket litt langt bak i lageret. Men med noen dager nå med trykking, prøving og feiling så skal du se det kommer tilbake. Det er gøy og det er moro, spesielt når folk er fornøyde og takker for god hjelp, da vet en att en har gjort det riktig.

Foto: politiforum.no

Hos oss i Drammen er det veldig moro å være, på en hel etasje er vi fordelt tre etater sammen. Vi er heldige som får lov å ha så nært og godt samarbeid med brann og politi.

Men du og du så tidlig det var å stå opp kl 5 .... En småbarnsmor skulle vel kanskje være godt vant, men det er nå jeg skjønner jeg har vært bortskjemt.
Var ikke så ille på dagen, men når jeg skulle kjøre hjem derimot... Zzzz..

Heldig som jeg er kom jeg til dekket bord. Wenche hadde disket opp med fårikål på selveste fårikålens dag. Nam og nam. Det var deilig det!
Snilleste Gry lånte meg bilen sånn att jeg rakk å hente Storebror på SFO. Trodde aldri jeg skulle komme til å like Citroen igjen etter å ha hatt en Xantia i min fortid. For så vidt en veldig god bil å kjøre, men stygg som fy! 
Denne var jo luksus å kjøre, og SÅ mye "stasj for penga", ble imponert jeg. Gry, du har gjort ett kupp! Og tusen takk for lånet <3

Ungene er i seng, mor blogger og Gry titter på TV`n.... Nå skal jeg "joine" henne litt på det før sengen kaller. Ny dag i morgen, men ny lærdom på AMK.

Ha en fin kveld!

Undres litt igjen gitt.....

I dag handler det om fart.
Du vet gamle speedometer, dem er jo laget slik at når farten øker så øker også feilmarginen på målingen, den viser altså litt mer fart enn det  du faktisk har.

Jeg undres litt da, hvordan er det med disse digitale speedometrene da? Er det feilmargin på dem? Opp eller ned? Eller er dem nøyaktige??

Og der var det slutt!

Det er helt vanvittig hvor fort tiden går. Ett år er gått siden jeg gikk ut i permisjon og i dag er siste dagen med hjemme tilværelsen. Ett flott og koselig år har det vært og jeg har hatt det helt fantastisk ilag med Lillebror og alt vi har gjort sammen <3
I morgen er første da på jobb igjen, det er vemodig att permisjonen er over, mest fordi jeg innser att Lillebror er ikke baby lengre.
Men aller mest gleder jeg meg til å gå på jobb. Se igjen kolleger og komme igang.

Barnevakten er innlosjert og vi har hatt en hyggelig kveld med deilig mat. Vi er utrolig heldige som har så snille gode folk rundt oss som stiller opp for å få det til å gå rundt. Dere aner ikke hvor takknemmelig jeg er <3

Så da diska vi opp med eggerøre og laks, nam nam. 

Guttene sover så søtt og nå gikk visst Gry for å sove også, hun var litt pjusk stakkar.
God bedring snuppa.

I tillegg, for 12 år siden kom den fineste flotteste prinsessen til verden. Er så stolt av den flotte jenta som vokser til. Du og du som årene går... Gratulerer så masse masse med dagen Storesøster <3 <3
Vi er uendelig glad i deg <3

Men nå folkens, nå gikk Wenche for å sove også, så da er det vel bare for meg å innse att slaget er tapt, nå er det slutt! Og en ny epoke står for tur :-D
Jeg gleder meg. Det er mye spennende og moro som skjer fremover og jeg ser frem til å gå på jobb i morgen. Jeg er tross alt heldig som har jobb å gå til!

Ha en riktig så god natt da folkens!!

Hmmm, skal det komme røyk fra bremsene??

Åååå Næææææiii!!

Å være hobby mekaniker var visst ikke bare bare... For ett knot!!  

En ting er jo å få ting fra hverandre, når først skruene løsnet så gikk jo det bra. Men å få det på plass igjen, det var en helt annen sak! Det var mye bedre plass der med slitte klosser...

Etter mange timer og enda litt mer tid klarte jeg til slutt, med hjelp fra Eirik, å få dritten, hæ.. sa jeg det høyt?, øøø... delene på plass. Det var slett ikke så lett som det skulle se ut som, hvertfall når jeg aldri har gjort det før og vet så lite om alle dem der lure triksene som andre tydeligvis har lært seg.

Trangt var det i alle fall!!

Lykken varte dessverre ikke så alt for lenge...

Marit møtte meg på Røde Kors huset, der jeg har stått å skrudd på bilen. Små stresset kjørte jeg ned til byen for å hente Wenche, vi skulle rekke ett møte i Tønsberg. 

I det jeg stopper for å ta henne på hvelver det røyk over panseret fra sidene, ja jeg kjente bremsene "hang" men SÅ ille, det trodde jeg ikke det var. Og ja, jeg kjente att jeg må lufte dem, for der var det ikke mye å skryte av gitt... Så noe max mekker, det blir jeg nok aldri...sukk...

OK, nå kommer utfordringen til Dere, foruten å lufte bremsene, hva annet skal jeg gjøre???

HJEEEEELP!

Jau, det sku no vær tyyypisk....

Hvis du har lest innlegget før i dag så vet du hva jeg har bedrevet dagen med...

Med godt mot og god tro på meg selv tar jeg med ungen og dem nye bremseklossene og kjører bort på Røde Kors huset. Vi er så heldige å få lov til å bruke verktøy og utstyr som vi har der, luksus!!

Dette her, det skal jeg klare! Jente eller ikke jente... gjort det før eller ikke... Dette skulle gå min vei!

Jeg setter Lillebror i vogna og løsner dekket, jekker opp bilen, tar dekket av og begynner å skru løs...

Øøøø, nei... hmmm... SÅ lett skulle det ikke være, den satt jo bom fast! Her må det større verktøy til!

Med litt knoting og hamring klarte jeg å få dem løs, weee, nå er jeg litt stolt ja kan du si!!

Lykken varte ikke så alt for lenge...  Jeg tok av den fremste klossen først og kunne ikke helt skjønne att den skulle vært noe problem, den var jo bare halv slitt. Når jeg tok av den bakerste, var det plutselig ikke så vanskelig å forstå hvorfor det skrapet i bremsene.., kremt!

Den var det nemlig ikke så veldig mye igjen av. Og da kan du jo legge sammen to pluss to og regne ut hvordan skiva så ut bak. Det betyr pause i mekking og tur på butikken i mårra.

Lykken er att jeg fikk det til så langt!

Utfordringen blir å få det på plass igjen!

I morgen må du i hvert fall ønske meg lykke til!

Det er så gøy..

Det er så gøy når en får til ting!!

Lenge har jeg holdt på å lage hjemmeside til Førstehjelp–bedriften min, men noe kløpper på data det har jeg aldri vært! Har jo så mye annet moro å holde på med. 

Nå ser det endelig ut til att jeg har knekt noen koder og det er kjempe moro. 

Den er langt fra ferdig, men blir oppdatert kontinuerlig fremover. 

For å ta en snik titt går du inn på: limabi.no 

I tillegg jobber vi iherdig innen Nuskin. Vi er godt i gang å lage ett stort og flott team og det er så gøy å se alle dem som engasjerer seg og får det til. Dette skal vi klare, SAMMEN!!

Om bare få dager skal jeg ut i en stor forvandling hos meg selv. Jeg skal teste ut TR90 programmet og er kjempespent! Spent på om det funker også på meg, spent på om jeg klarer det, spent på om det holder. Så vi går en meget spennende tid i møte ;-)

Nå skal jeg gjøre noe ennå mer spennende, nemlig noe jeg ikke kan...

Spørs om jeg er like entusiastisk til kvelden :-P

Må nemlig få bytta bremseklossene til bilen. Det er sikkert kjempe lett for dem som har gjort det mange ganger før, men...., det har ikke jeg!

Kanskje ender jeg opp sånn etterpå...
Foto: dagensbeste.com

Ønsk meg lykke til!!

Oææ... Under en uke igjen!

Tiden flyr av sted og det er under en uke til jeg skal tilbake i jobb. Det er med skrekkblandet fryd!

Jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb, se igjen kolleger, jobbe flittig og være nyttig. 

Samtidig gruer jeg meg litt, for en epoke i livet er over og beviset på att junior ikke er baby lenger er så visst til stede. Selv om han flere ganger for dag prøver å få det bevist helt av seg selv... Pille på bordet, klatre på ovnen, rive katta i halen, klaske fingermerker på tv´n, rive ut skuffer, rive ut alt innhold i skuffer og alt som hører med en snart 1 års gammel gutt... Men med en permisjon som er over, blir det liksom så virkelig!

Når det er sagt så er jeg verdens heldigste som har så utrolig mange flotte fine venner rundt meg, som støtter og stiller opp. Og flotteste Gry og Wenche (mammaen til Gry) stiller opp som dagmamma for Lillebror, vi kunne ikke vært mer heldige. Han får være hjemme, med folk han kjenner og mammaen kan slappe av og gjøre jobben sin!

Siste tiden før oppstart neste torsdag skal brukes flittig, firmajobbing, forberedelser, trening, spa og velvære og masse kos!

 En liten hilsen fra Lillebror som reiser seg og krabber rundt <3

Ha en knall fin fredag folkens!!

De fremtidige fotomodeller...

Yeah Right!!

Det er jo ingen hemmelighet att de søte små kattungene vokser og snart er leveringsklare. I den forbindelse tenkte jeg å ta bilder så jeg kunne legge ut å friste med...

(Blir jo liksom litt mange med 5 katter i hus)

Det viste seg å skulle være litt mer vanskelig en jeg først trodde!

SMIL

 Nå da...

 Nei vel...

Slettes ikke!

 Nå da?? SMIL...

Oooæææ, ikke sånn...

 Blæ...jeg gir opp!

Ferdig snart??

Så hvis du har lyst på en søt dillepus, se en annen annonse... 

Men vil du ha en morsom, fantasifull pus med masse sjarm og egen identitet, ja da er du kommet rett ;-)

Du vet du er småbarnsmor når...

Du vet du er småbarnsmor når du er på vei ut døra på leteaksjon med tåteflaska i sekken.

Dagen i dag har vært innholdsrik. 

Først var jeg modell, ja jeg, modell. Det hadde du ikke trodd...

Men så var det hårmodell da, hihi. I etterpåklokskapens navn vet jeg nå hva kreativ klipp innebærer, for det var nettopp det det var, med ennå mer kreative farger. Får håpe hun sender meg bildene så skal dere få se.

Kvelden ble tilbragt på Røde Kors møte, tusen takk til Lilja for vel gjennomført tema. Vi har trent oss på pasientundersøkelse og Lillebror har fått prøvd seg på sideleie.

Vel hjemme og godt i gang med kvelds stellet går alarmen, en person har falt ut i en elv og vi skal å bistå i søket. Heldige meg har Gry som kunne overta Lillebror sånn at jeg kunne dra på leteaksjon, tusen takk, snilleste Gry <3

Finne frem klær, slå på pc, finne frem sekk, logge på UMS, finne frem mat, sende ut melding til dem som skulle ut å lete, finne frem sko, skifte og på tur ut døra. Da kom kontra meldingen, personen var funnet i god behold og godt var det. Nå kunne jeg lene meg tilbake å slappe av før det er natta.

Men jeg måtte nå le godt da jeg kikka bort på sekken, hva annet enn en tåteflaske stikker opp, hahaha... Ser for meg jeg skulle sitte i KO med politi og andre letemannskaper...

Ha en fin kveld videre!

Har du stemt i dag?

Har du husket å stemt i dag?? Det har jeg!

Tur til Gaustadtoppen

Tidligere i uken skrev Lilja på internsiden til Hjelpekorpset at hun, Katharina, Joakim og Eveline tenkte seg opp på Gaustatoppen på søndag og om der var flere som ville være med? Da var jo ikke vi så vanskelig å be. Jeg og guttene reiste opp sammen med Rebekka og Ellinor mens dem andre kjørte sammen i korpsbilen.

Jeg hadde kjøpt inn regndress til Lillebror, pakket varmt tøy, ekstra skift til guttene og meg, varmt vann på termosen, rett i koppen, smurt deilig matpakke med hjembakte brød, pakket ned annet nødvendig utstyr og satt klokken på ringing. NÅ er vi klar for tur!!
Klokker er akkurat passert 08.00, glad og fornøyd kjører vi oppover, en biltur på ca 2,5 time. På turen opp regner det mer og mer jo lenger opp vi kommer og ungene begynner bli litt lei av å kjøre bil. Men vi smiler og er glad, klare for dagens utflukt.... litt vær gjør da vel ingen ting!

Vel fremme på parkeringen måtte jeg hive på meg jakka å løpe på do, hadde en termos kaffe som måtte ut. Det var da jeg skjønte det! – Var nå dette så lurt egentlig??
Det blåste bikkjekaldt og regnet sideveis, skikkelig surt og skodda surra rundt bena på oss.
– Hvordan kom det til å gå med de to små som skulle sitte i ro i en bæremeis?
Rebekka og jeg trengte nesten bare å se på hverandre, vi var veldig enig i at å legge ut på langtur i dette været, slett ikke var forsvarlig. Lysten var så stor, men fornuften slo inn.
Så da ble det Gaustad-banen på oss, og det var jo gøy.

 Godt var det at vi fikk skifte på ungene og kle på dem inne ved skranken.

 Vi tok trikken inn første biten.

 Så skulle vi videre med denne saken, rett opp.

 Storebror følger med på høyde meterne.

 Trygt fremme gjør vi oss klare til å gå dem siste meterne opp til toppen.

Munter trapper vi opp på toppen for å se, ingenting...  Det blåste surt og regnet pisket i kinna, da var det godt å vite att vi hadde tatt helt riktig valg, vi hadde gjort en god vurdering!

Foto: Rebekka

Bare etter den lille turen var vi nokså våte og ruslet inn i varmen for å vente på resten av reisefølge.

Vi spiste deilig niste og ungene fikk leka og koset.

Etter en god time ramlet det inn en våt og kald gjeng som slett ikke var sugen på å gå ned, men veldig fornøyd med å bestige toppen. Igjen kunne vi konstatere att vi hadde gjort det riktige, på trass av stor vilje og lyst til å gå opp.

Etter å ha spist å kosa oss og fått i oss varmen var det bare å kle seg og gjøre seg klar for turen ned. Vi tok alle banen ned igjen.

Vi må nok komme tilbake for å se utsikten til Horten

Hvis du ser godt etter, så ser du at det der er utbygget til turisthytta.

 Det var bratt...

 Togbytte

Tusen takk alle sammen for en fantastisk flott tur, selv om det ikke ble helt som planlagt så har vi koset oss masse. Og etter en slik god beslutning vil ungene garanter tilbake på tur :-D